Reklame: Kims, homsene

Reklamefilmen ‘’Kims, homsene’’ ble laget i 2008. Jeg valgte å skrive oppgaven om denne reklamen fordi jeg personlig synes at dette er en veldig morsom og god reklamefilm.

Fortellingen i denne reklamefilmen begynner med at en litt tykkere mann pakker ned potetgullposene han har handlet i bæreposer i en butikk. Ved siden av han står det to andre menn som pakker ned sine varer i sine bæreposer. Han titter litt bort og ser på regningen. Han tar med seg en bærepose uten å se på den og forsvinner. Deretter befinner vi oss hjemme hos mannen, som forter seg stresset inn døren og spør kompisen sin: ‘’Har det skjedd noe?’’. Kompisen sitter og ser på TV i sin egen verden. Han nikker lett på hodet og svarer nei. De skal tydeligvis se på noe viktig på TV, som for eksempel en fotballkamp, og kose seg med potetgull. Han begynner å pakke ut varene, snur seg mot benken, og oppdager at han har tatt med feil bærepose. I bæreposen ligger det mange forskjellige sunde grønsaker, som ikke akkurat passer til en fotballkamp for disse to karene. Kompisen reiser seg, går bort til bæreposene og pakker ut grønsaker. Han starter så å skrike, som også fører til at mannen som handlet begynner å skrike. Vi får så raskt se sceneskille mellom disse to som skriker, og to homser som har fått deres bæreposer med potetgull. Homsene skriker også på en mer feminin måte, mens de pakker ut og avskyr potetgullposene. De hadde jo forventet de sunne og gode grønnsakene. Reklamefilmen avsluttes med det kjente ordtaket til Kims: ‘’Ingen Kims. Ingen Kos’’.

I en normalvinklet og narrativ reklame blir vi kjent med fire personer, som to og to er vidt forskjellige. To heterofile og to homofile menn. Reklamefilmen er normalvinklet, og ingen skal framstilles verken mektigere eller svakere enn andre. De to mannlige homofile innehaverne blir likestilt, og kameravinklingene i filmen gir oss ingen inntrykk av forskjeller på noen som helst måte. Det at filmen er vinklet slik, gir oss et inntrykk av nærhet. Man føler spenningen og virkeligheten av situasjonen.

Mesteparten av reklamen foregår i et skille mellom total og halvtotal.

På venstre side er det et eksempel av et heltotal bildeutsnitt. Vi ser mannen komme inn døren. All fokus er rettet mot han og på bevegelsene hans, selv om han befinner seg i bakgrunnen av bildet. Han beveger seg etter hvert nærmere kameraet, vinkelen og klippet endrer seg og bildeutsnittet går over i et halvtotalt bildeutsnitt.

Lyden i filmen er knyttet til diegetisk lyd. Eksempler på dette er lyden av raslende bæreposer når de tar tak og pakker ut av posene og at vi hører lyden av skrik, samtidig som at vi ser at hovedrolleinnehaverne i reklamefilmen skriker. 

                             På bildene ovenfor ser vi eksempler på halvtotale bildeutsnitt. 

Bakgrunnen i reklamefilmen er variert, avhengig av hvor og i hvilken situasjon reklamen foregår i. Hos de homofile guttene kan man se at det er rent og at veggene er dekorert med kunst. De bor i en veldig fin leilighet. Dette er en stereotypi. Homofile skal jo helst være rene, pene og feminine. Sånn er det bare. De heterofile guttene lever i et skittent og uryddig hjem. Hvem bryr seg? Man lever livet, ser TV og spiser Kims. Bakgrunnen i reklamefilmen gir oss derfor et godt bilde over forskjellen på type mennesker som er med i filmen.

Filmen inneholder et vendepunkt. Vendepunktet i filmen er klart og tydelig. Mannen som skal hjem, se på tv og spise potetgull, finner ut av at han har fått med seg feil pose fra butikken. Stemningen går over fra en stresset og utålmodig, til en overrasket, bekymret og angerfull situasjon. Så mye betyr virkelig Kims for enkelte mennesker! Et eventuelt vendepunkt nummer én kunne vært at vi allerede i klippet fra butikken i starten av filmen, kunne sett at mannen tok med seg feil pose. Vi som mottakere får ikke vite at de har forvekslet poser før innehaverne i reklamefilmen får vite det.

Reklamen er laget for alle som er glad i potetgull. Man kan ikke skille mellom kjønn innenfor målgruppen, men derimot type menneske kan man skille mellom. Denne reklamen vil ikke treffe en sporty dame i tjueårene som ikke spiser usunt i det hele tatt. Den tretti år gamle lubne fotballentusiasten vil heller være den rette type mann Kims prøver å påvirke. På grunn av reklamens humoristiske handling vil jo selvfølgelig målgruppen være spredt blant alle mulige typer mennesker. Ikke for potetgullets skyld, men for latterens skyld. Denne reklamefilmen treffer målgruppen helt klart. Reklamen er for alle og jeg ble truffet midt i blinken! Reklamefilmen er en narrativ reklame. Patos er brukt som hjelpemiddel, ved at vi får en følelse av at vi virkelig trenger Kims potetgull. Vi kan ikke klare oss foruten og filmen appellerer til dette. Dette betyr at Kims potetgull smaker godt! Jeg finner verken eksempler på bruk av Etos eller Logos. Slagordet til Kims er ‘’Ingen Kims, ingen kos!’’.

Denne filmen er etter min mening en fantastisk godt gjennomført reklamefilm. En veldig god og ironisk måte å fremstille hvor godt kims potetgull faktisk er. Når man ser spennende TV, er det er jo full krise å være foruten Kims. Reklamefilmen er også morsom. Reklamefilmen ga meg rett og slett en god latter, og Kims når enkelt frem til meg personlig. Bare ved å se reaksjonene til guttene som skulle spise potetgull, kan jeg ikke gjøre annet enn å tenke at Kims potetgull må jo kjøpes neste gang jeg skal se en fotballkamp på TV.