Reklame: Kims, homsene
Reklamefilmen ‘’Kims, homsene’’ ble laget i 2008. Jeg valgte
å skrive oppgaven om denne reklamen fordi jeg personlig synes at dette er en
veldig morsom og god reklamefilm.
Fortellingen i denne reklamefilmen begynner med at en litt tykkere
mann pakker ned potetgullposene han har handlet i bæreposer i en butikk. Ved
siden av han står det to andre menn som pakker ned sine varer i sine bæreposer.
Han titter litt bort og ser på regningen. Han tar med seg en bærepose uten å se
på den og forsvinner. Deretter befinner vi oss hjemme hos mannen, som forter
seg stresset inn døren og spør kompisen sin: ‘’Har det skjedd noe?’’. Kompisen
sitter og ser på TV i sin egen verden. Han nikker lett på hodet og svarer nei.
De skal tydeligvis se på noe viktig på TV, som for eksempel en fotballkamp, og
kose seg med potetgull. Han begynner å pakke ut varene, snur seg mot benken, og
oppdager at han har tatt med feil bærepose. I bæreposen ligger det mange
forskjellige sunde grønsaker, som ikke akkurat passer til en fotballkamp for
disse to karene. Kompisen reiser seg, går bort til bæreposene og pakker ut
grønsaker. Han starter så å skrike, som også fører til at mannen som handlet
begynner å skrike. Vi får så raskt se sceneskille mellom disse to som skriker,
og to homser som har fått deres bæreposer med potetgull. Homsene skriker også
på en mer feminin måte, mens de pakker ut og avskyr potetgullposene. De hadde
jo forventet de sunne og gode grønnsakene. Reklamefilmen avsluttes med det
kjente ordtaket til Kims: ‘’Ingen Kims. Ingen Kos’’.
I en normalvinklet og narrativ reklame blir vi kjent med fire personer,
som to og to er vidt forskjellige. To heterofile og to homofile menn.
Reklamefilmen er normalvinklet, og ingen skal framstilles verken mektigere eller
svakere enn andre. De to mannlige homofile innehaverne blir likestilt, og
kameravinklingene i filmen gir oss ingen inntrykk av forskjeller på noen som
helst måte. Det at filmen er vinklet slik, gir oss et inntrykk av nærhet. Man
føler spenningen og virkeligheten av situasjonen.
Mesteparten av reklamen foregår i et skille mellom total og
halvtotal.
På venstre side er det et eksempel av et heltotal bildeutsnitt. Vi ser
mannen komme inn døren. All fokus er rettet mot han og på bevegelsene hans,
selv om han befinner seg i bakgrunnen av bildet. Han beveger seg etter hvert
nærmere kameraet, vinkelen og klippet endrer seg og bildeutsnittet går over i
et halvtotalt bildeutsnitt.
På bildene ovenfor ser vi eksempler på halvtotale bildeutsnitt.
Bakgrunnen i reklamefilmen er variert, avhengig av hvor og i
hvilken situasjon reklamen foregår i. Hos de homofile guttene kan man se at det
er rent og at veggene er dekorert med kunst. De bor i en veldig fin leilighet.
Dette er en stereotypi. Homofile skal jo helst være rene, pene og feminine.
Sånn er det bare. De heterofile guttene lever i et skittent og uryddig hjem.
Hvem bryr seg? Man lever livet, ser TV og spiser Kims. Bakgrunnen i
reklamefilmen gir oss derfor et godt bilde over forskjellen på type mennesker
som er med i filmen.
Filmen inneholder et vendepunkt. Vendepunktet i filmen er
klart og tydelig. Mannen som skal hjem, se på tv og spise potetgull, finner ut
av at han har fått med seg feil pose fra butikken. Stemningen går over fra en
stresset og utålmodig, til en overrasket, bekymret og angerfull situasjon. Så
mye betyr virkelig Kims for enkelte mennesker! Et eventuelt vendepunkt nummer
én kunne vært at vi allerede i klippet fra butikken i starten av filmen, kunne
sett at mannen tok med seg feil pose. Vi som mottakere får ikke vite at de har
forvekslet poser før innehaverne i reklamefilmen får vite det.
Reklamen er laget for alle som er glad i potetgull. Man kan
ikke skille mellom kjønn innenfor målgruppen, men derimot type menneske kan man
skille mellom. Denne reklamen vil ikke treffe en sporty dame i tjueårene som
ikke spiser usunt i det hele tatt. Den tretti år gamle lubne fotballentusiasten
vil heller være den rette type mann Kims prøver å påvirke. På grunn av
reklamens humoristiske handling vil jo selvfølgelig målgruppen være spredt
blant alle mulige typer mennesker. Ikke for potetgullets skyld, men for
latterens skyld. Denne reklamefilmen treffer målgruppen helt klart. Reklamen er
for alle og jeg ble truffet midt i blinken! Reklamefilmen er en narrativ
reklame. Patos er brukt som hjelpemiddel, ved at vi får en følelse av at vi virkelig
trenger Kims potetgull. Vi kan ikke klare oss foruten og filmen appellerer til
dette. Dette betyr at Kims potetgull smaker godt! Jeg finner verken eksempler
på bruk av Etos eller Logos. Slagordet til Kims er ‘’Ingen Kims, ingen kos!’’.
Denne filmen er etter min mening en fantastisk godt
gjennomført reklamefilm. En veldig god og ironisk måte å fremstille hvor godt
kims potetgull faktisk er. Når man ser spennende TV, er det er jo full krise å
være foruten Kims. Reklamefilmen er også morsom. Reklamefilmen ga meg rett og
slett en god latter, og Kims når enkelt frem til meg personlig. Bare ved å se
reaksjonene til guttene som skulle spise potetgull, kan jeg ikke gjøre annet
enn å tenke at Kims potetgull må jo kjøpes neste gang jeg skal se en
fotballkamp på TV.
